Piczo

Log in!
Stay Signed In
Do you want to access your site more quickly on this computer? Check this box, and your username and password will be remembered for two weeks. Click logout to turn this off.

Stay Safe
Do not check this box if you are using a public computer. You don't want anyone seeing your personal info or messing with your site.
Ok, I got it
Fakta om Jack Russel Terrier
<<<<< Tilbake <<<<<
Jack Russell terrieren har ingen lang historie i Norge, men den har de siste par årene blitt stadig mer utbredt. Det er spesielt hestefolk som kjenner til rasen, da den er svært populær i ridemiljøer i England. Stadig flere begynner imidlertid å sperre øynene opp for denne sjarmerende lille tøffingen.

Selv om JRT nylig er registrert, har det lenge eksistert uoffisielle avlsmål på den. Dette for at den skulle avles mot en funksjonell hund som utfører sine oppdrag med stor effekt og liten anstrengelse. Jack Russellen kan ikke regnes som en hvilken som helst blandingshund uansett om den ikke er registrert, da det lenge har vært systematisk forskning, avl og retningslinjer i rasen.
- Les JRTKNs etiske retningslinjer her. (.doc)

Den originale JRT- standarden ble laget i 1904 av grunnleggeren av Parson Jack Russell Club, Arthur Heineman. Det eksisterer i dag flere foreninger for Jack Russell, benlengden er det som hovedsaklig skiller dem:
- JRTCA for alle lavstilte, JRTCA- standarden ble opprettet i 1975.
- JRTBA mellom 30,6 og 38,1 cm, JRTBA- standarden er basert på den originale fra 1904.
- NKK - Parson Russell terrier, ikke under 32 cm, har lenge vært NKK-godkjent.
- NKK - Jack Russell terrier, mellom 10" og 12", NKK-godkjent i 2002.
JRT avles på helse, gemytt og jaktegenskaper og varierer dermed i utseende. På starten av 1900-tallet satte man opp piggtråd over store deler av England for å hindre jakt til hest. En ønsket en modifisert jakthund som skulle følge jegere til fots, og en kortbent terrier ble favorisert. Jack Russell har trolig blitt blandet med mindre hunder for å beholde den lille størrelsen. En kan ofte se tegn av små terriere og selvsagt foxterrieren, men også dachspreg, noe som er uønsket. På tross av blandingen er den fortsatt lik Parson i utseende, lynne og oppførsel. Utseende er særpreget og en kan som oftest kjenne igjen en JRT når man ser den, til tross for at den nylig er registrert. Ulike pelstyper, kroppsstørrelser og benlengder har imidlertid ført til diskusjon og uoverensstemmelser.

Det er noen, om enn heldigvis få av de, som prøver å sverte andre enn sin egen type. Denne spliden om hvilken Jack Russell som er korrekt er unødvendig, og kan kun skade rasen. Noen tilhengere av de ulike typene anerkjenner ikke hverandre, og snakker stygt om andre typer. Isteden burde man samarbeide om hva som er til det beste for rasen i fremtiden. Alle er vel enige om at den må beholde sin helse, sitt utrolig spesielle instinkt og temperament, sin unike atferd og sine gode egenskaper? Rasen er i dag utbredt som selskapshund og stallhund, og på grunn av dens morsomme utrykk og oppførsel også i TV-serier etc. Det er viktig å sørge for at rasen på tross av dette beholder sine jaktegenskaper, og for opplysning om rasen. Å eie en Jack Russell er ikke for alle, den krever mye og kan ikke sammenlignes med noen annen hunderase. Grunnen til at det eksisterer ulike raser er ikke bare forskjell i utseende, men også oppførsel. JRT er en rase som er avlet på evne til å løpe, jakte, søke, grave og bjeffe, og ikke som selskapshund. Faren ved at rasen blir så populær er overpopulasjon, useriøs avl, forringing av egenskaper og omplasseringer og avliving. Det er viktig å organisere avlen og sørge for veiledning og rådgivning til potensielle eiere/kjøpere.
RASEGODKJENNING
Jack Russell terrieren har hittil vært en uregistrert rase. FCI har ikke godkjent den fordi mye uorganisert avl ført til en hund som er uensartet og varierende i størrelse og utseende. Nå har det blitt utarbeidet en felles internasjonal standard for rasen, og den er nå internasjonalt godkjent av FCI, etter delte meninger fra JRT-miljøet. Noen føler at rasen endelig har oppnådd aksept hos resten av hundeverdenen, mens andre igjen aldri har brydd seg om noen offisiell anerkjennelse.

Den store bekymringen blant JRT-folket ligger i om det samme skal skje med JRT som med mange andre godkjente hunderaser. Når man begynner å stille ut hunden og på denne måten legge mye vekt på utseende og korrekt eksteriør, er det lett å sette rasens egenskaper og opprinnelige bruksområde i andre rekke. Dette betyr at rasen om noen år kan skille seg mye fra den opprinnelige Jack Russell terrieren. I noen tilfeller blir skjønnheten fremhevet så til de grader at hunden med sitt nye eksteriør ikke lenger kan utføre de oppgavene den er avlet for. Eksempelvis vil kanskje trenden utvikle seg til en hund som ikke greier å søke i revehi. Andre eksempler er hunder som får hofteproblemer, øre- og øyeproblemer som følge av en feilslått avl. Selv om JRT ikke brukes like utstrakt i jakt i dag som før, er det fortsatt ønskelig at hunden er funksjonell på det området.

Jeg for min del ønsker rasegodkjenningen velkommen, og synes det må være opp til hundeeiere selv å sørge for at hunden ikke utvikler seg til en pyntehund. Nettopp ved å mønstre inn sin hund har man mulighet til å påvirke fremtidig avlsarbeid, og dermed unngå at det avles kun på utseende. Jeg har aldri følt at min hund har vært noe mindre "verdt" selv om hun er uregistrert, og hunden bryr seg absolutt ikke om det. Når en stolt Jack Russell kommer strenende bortover gaten, har den aldri vært plaget det minste av sin "manglende status". Tvert imot ser de ut som verdens overhoder!

Jeg vet at mine Jack Russells, jeg går ut fra det blir flere med tiden, kommer til å følge den rasestandarden som eksisterer i dag, og beholde sin mulighet for å jakte i så stor grad som mulig. Jeg er svært opptatt av å bevare det opprinnelige, og ikke forandre ting etter som det passer moten. Derfor kan jeg trygt ha en godkjent JRT med god samvittighet.

For å registrere sin hund i NKK, må man delta på en mønstring. Denne vil foregå omtrent på samme måte som en hundeutstilling, med visning av hundens eksteriør, bevegelser og lynne. Selve godkjenningen derimot skal ikke baseres på utstillingsmetoder. Alle hunder som er i henhold til rasestandarden uten større avvik fra rasestandarden blir godkjent, ikke bare de som er best. Så er det opp til dommeren å bestemme om hunden er innenfor rasestandardens grenser og om han vil godkjenne den. Alle hunder som møter til mønstring kommer nok ikke til å gå gjennom, da mange avviker mye fra standarden og det er en del krumme forben og andre uønskede feil i rasen. Men det er ikke bare de aller beste hundene som blir godkjente, så om din hund ikke er en 1. premie hund, er det god sjanse for å få den registrert. Og blir den ikke godkjent, er det jo fortsatt den samme, elskelige, morsomme, lille Jack Russellen du kom til mønstringen med, ingenting forandrer på det!
RASEGODKJENNING
BRUKS EGENSKAPER
Først litt om rasens særegenheter, på godt og vondt:

Jack Russell er en stor hund i lite format. Den er selvsikker, modig og kan være dominant. Den viser seg aldri underlegen, og kjemper til siste stund om det så skulle være mot en motstander 3 ganger sin egen størrelse. Opprinnelig er den en jakthund fra England, og derfor skal den være tøff og meget psykisk sterk! Den skal møte rev og grevling nede i hiene uten å bakke ut. Den er ikke avlet som selskapshund, men en arbeidsmaskin. Dersom man kjøper en slik hund uten å vite noe om lynnet og bruken av den, kan man få en uhåndterlig og uberegnelig hund. Altfor mange har skaffet seg en Jack Russell valp for kun kort tid senere å omplassere den eller til og med avlive den. Dette er en selvstendig rase, som gjerne tar kontrollen. Gir du den lillefingeren, kan den ta hele hånden. Dersom man ikke avgjør rangstigen tidlig, kan dette være starten på et problemfylt forhold mellom hund og eier. Men lederskap fås ikke gratis, det må oppnås ved tillit. Tillit gjør du deg fortjent til gjennom kjærlighet, varme og omtanke og å oppnå respekt basert på hundens premisser.

Rasen er svært intelligent og selvstendig og tar gjerne lederrollen. Disse egenskapene danner en komplisert hund å håndtere, derfor er det viktig å begynne tidlig med lydighet og grensesetting så den aksepterer deg som leder. Man må ha kunnskaper både om rasen og
hundedressur/-psykologi før en kjøper hunden. En Jack Russell på film/ TV er IKKE den hunden du kommer til å ha hjemme, med mindre du er en svært dyktig hundetrener. Den oppførselen som vises på TV kommer av lang og riktig trening og helt sikkert mange opptak. Rasen har blant mange blitt populær ut fra det de ser, og de er ikke forberedt dens oppførsel og instinkter. Forskjellen på forventning og virkelighet er sannsynligvis enorm, og mange finner ut at de ikke greier å ta seg av denne energibunten.

En Jack Russell er ikke kjent for å være særlig tålmodig. Den går fort lei, derfor er det viktig med en god porsjon fantasi og oppfinnsomhet når man skal forsøke å lære hunden sin noe. Den kan fort skifte humør, og bør ikke være alene med barn som kan dra den i halen, holde den fast etc. JRT og barn blir oftest gode venner, men hunden vil sjelden akseptere røff behandling, og tar igjen på sitt vis. I rasens "bad-talk" sies det at den kan være slem mot andre dyr, også rasekamerater. Dette er svært individuelt, noe bjeffing kan det bli, men ikke alltid aggressivt. I utgangspunktet går rasen godt overens med sine egne, men mange års påvirkning utenfor jaktmiljø har gjort at noen går dårlig sammen med andre dyr. Smådyr som gnagere og katter kan bli utsatt for terror av denne hunden uten oppsyn. På den andre side har mange flere hunder, eventuelt Jack Russell og katt i samme hus og dette fungerer helt fint. Problemer oppstår som regel dersom en/flere er i bånd, da den føler seg sårbar og med innskrenket frihet, og kan gå i forsvarsposisjon. I de fleste tilfeller avhenger resultatet av eieren og måten eieren har oppdratt hunden på, ikke hunden selv!

Rasen er i ferd med en bli en populær-rase, det er "på moten" å ha en Jack Russell, mye på grunn av dens mange opptredener på film og i TV-serier. Her brukes veltrente JRT'er som utfører de herligeste kunstner med største iver. Selvsagt er dette god reklame for rasen, men medaljen har en bakside. De siste årene har det oppstått mange JRT-rescues i USA, på grunn av forlatte hunder. Naive hundekjøpere tror sin hund blir som Milo i "The Mask" straks den kommer inn i huset. Det motsatte er tilfelle, Jack Russell er en egenrådig rase som blir vanskelig å håndtere uten korrekt behandling.

Så kommer det positive:

JRTens særegenheter kan for de rette eierne snus til et positivt formål! I tillegg har den har mange andre gode egenskaper. Selektiv avl basert på arbeidsegenskaper har ført til en rase som elsker jakt og utfordringer. Den er dristig, energisk, frekk, nysgjerrig og selvstendig. Den er trent opp til å undersøke på egen hånd til den finner et dyr, om nødvendig følge en rev i et underjordisk hi, og skremme den ut til jegerne. Det sier seg selv at dette krever en utrolig djerv og uavhengig hund. Den er utholdende for å kunne følge rev, stri og sikker i møte med motstandere og forholdsvis høylytt for å kunne skremme dem. Den kan ligge og vente på det rette øyeblikket og liker å oppnå resultater i jakt. JRT er svært villig til å gå under jorden og elsker å utforske og granske. Den er ekspert på underjordisk søk (tunneler og hi), og passer til viltsporjakt og drivende jakt.

Jack Russell er en rask hund, med et utmerket bevegelsesapparat. Den er lettlært, våken, sjarmerende, energisk og glad, og vil gjerne være med på alt som er gøy. Styrken, pågangsmotet og vitaliteten viser seg godt hos denne rasen. En Jack Russell har et stort behov for utfordringer! Den må aktiviseres mye både fysisk og psykisk. Den kan like gjerne "drepe" et leketøy i stuen som en rotte utendørs, og har stor underholdningsverdi med sine sprell og uttrykk. De lærer fort, og er ivrige etter å utføre oppdrag du gir dem. Derfor er den også fin til agility og aktivitet som lengre turer osv. og til en viss grad vakt- og beskyttelseshunder (volumet kan være overveldende og varsler hvertfall naboen!). Den er perfekt til rideturer med god utholdenhet og bevegelighet, og kan følge med hesten, men samtidig kaste seg unna farlige situasjoner. JRT kan være en utmerket selskapshund om man er oppmerksom på dens behov, men er først og fremst en hund for aktive.
BRUKS EGENSKAPER
KJØP AV HUND
I begynnelsen
Det er viktig å sette seg inn i hundehold generelt og rasebeskrivelsen til en hund, før du bestemmer deg for hva slags hund du skal ha. Terriere kan være strie, altfor mange valper og voksne hunder gis bort, selges eller avlives fordi man ikke var forberedt på forandringen hunden innebar på det daglige livet. Har du bestemt deg for JRT, bør du kjøpe hunden fra en oppdretter med bra omdømme som opprettholder standarden din hund skal ha. Dessverre er det mye useriøse oppdrettere som utnytter rasens økende popularitet. Ved å handle fra disse, oppmuntrer du til denne typen aktiviteter. Du bør ikke være fornøyd med mindre enn det beste når du skal ha deg hund, den skal være endel av ditt liv i mange år fremover. På disse årene vil du jo gjerne ha en så frisk hund som mulig, både med tanke på levetid, bekymringer og ikke minst hundens livskvalitet.

Jo større krav du stiller, jo lengre tid må du gjerne bruke på å finne den rette valpen. Du bør bruke noen uker, kikke på ulike hunder og sammenlikne, slik at du ikke gjør noen impulskjøp du kan angre på. For det er ingen tvil om at en Jack Russell, og særlig valp, er sjarmerende, og at du ofte kan få lyst til å dra hjem med den første du ser! Vær sterk, forsøk å tenke at denne hunden skal være med deg i mange år, så den bør være så frisk og fin som mulig. Snakk med oppdretterne, følg med på konkurranser/utstillinger og i blader etter anerkjente valpeselgere, og ikke minst vær nøye med at oppdretterne vurderer deg som hundeeier. Gjør de ikke det, bryr de seg ikke om hvordan hunden deres får det, kun pengene de snart skal få for den, og slike skal ikke oppdrette hund.

Fokuser på de oppdretterne du har funnet som kan tilby en hjemmeavlet og gjerne registrert valp, som er villig til å diskutere både fordeler og ulemper med rasen i forhold til dine betingelser. En god og omtenksom oppdretter bør spørre deg om tidligere erfaring med hunder og Jack Russell, hva du vet om rasen, hva slags boforhold du har, om den kommer til å være mye alene, hvorfor du vil ha en Jack Russell, og hvilke forventinger og forestillinger du har til ditt fremtidige liv som Jack Russell eier. Du bør spørre om foreldrene; deres utseende, sykdommer etc. Spør om hunden har et godt lynne, og om den ser ut til å ha noen spesielle feil eller mangler. En seriøs oppdretter vil svare ærlig på slike spørsmål. Spør hvilken fremgangsmåte de brukte for å finne rett hann til tispen. Spør om salgsbetingelser, så disse er klare fra starten av. Pris, betalingsform, eierform, overlevering o.l. må være fastsatt på forhånd for å unngåproblemer i etterkant.

Når du har kortet inn listen til et fåtall, bør du prøve å besøke flest mulig av dem. Det er å anbefale at du kikker, gjerne flere ganger, før du kjøper. Å handle usett eller ut fra bilder kan gi deg en ubehagelig overraskelse. Sjekk at forholdene er ryddige og trygge, og at hygienen er god. Litt tiss og bæsj er det alltid i valpekasser, men dette bør være forholdsvis ferskt. Moren bør være ryddig, renslig og opptatt av valpene sine. Hun skal ikke være overaggressiv, men gjerne beskyttende ovenfor valpene. En stor oppdretter bør ha bilder og informasjon om hunder bakover i stamtavlen dersom han har avlet opp hunden selv. Vær forberedt på å dra fra stedet uten hund, enhver seriøs oppdretter har full forståelse for at du ikke har funnet den rette eller ønsker betenkningstid. Han/hun vil helst ikke selge hund til impulskjøpere, eller at du kjøper en hund du ikke har 110% lyst på . Vær obs på at det er flott å vurdere flere alternativer, men ikke besøk flere på samme dag/i samme klær. Du kan dra med deg sykdommer som i verste fall kan drepe et helt valpekull.

Valp eller voksen
Ikke alle bør kjøpe seg valp. Den er søt og morsom, men ansvaret er omtrent like stort som en baby. Du må alltid ha tid til å gå tur, fôre, vokte over, kose med og vaske etter den. Valp er ikke å anbefale for uerfarne, folk med lite tid og tålmodighet eller som er lite hjemme. Det kreves visse basiskunnskaper for å lære en Jack Russell Terrier "gode manerer", lydighet og grensesetting.

Valper er gjerne lydige og lettlærte frem til puberteten, ved ca 7 mnd alder. Da er de i puberteten, det kan virke som om de mister all lærdom, og gjør akkurat som de vil. Den letteste tiden for en valp å gå gjennom store forandringer i form av flytting er 8 - 12 ukers alder. Da har valpen fått grunnleggende oppdragelse av moren, er lærevillig men likevel selvsikker og villig til å utforske.

Dersom du skal ha et utstillingsindivid bør du vente til den er noen måneder så du ser hvordan den utvikler seg med tanke på eksteriør og eventuelt sykdommer. Da må man også vurdere foreldrenes eksteriør og resultater og belage seg på å bruke noe mer penger på hunden. Avlere som baserer seg på svært korrekte hunder bruker mye tid, kunnskap og penger på å avle dette frem.

En voksen JRT vil oftest tilpasse seg sine nye omgivelser fort, men eldre hunder kan være vanskeligere. De har ofte vaner (og uvaner) de ikke vil kvitte seg med.

Kjønn
Både hunn og hann har vidunderlige og fine personligheter, men sine ulemper:

- hunner løper to ganger i året, ca to uker hver gang. Da må hun holdes i bånd og skilt fra hannhunder. Du må være på vakt for fluktforsøk med en av frierne, og passe på blodsøl.
- hanner kan stikke av i jakt på hunner.
- hanner kan løfte beinet og markere, inne og ute, for å markere territorium.

En løsning er sterilisering/kastrering. Dette gir bedre oppførsel, renslighet og helse. De kjønnsmessige driftene blir ikke så sterke, og risikoen for kreft i patter og kjønnsorganer minskes.

Pels
JRT kommer i tre pelstyper, glatt, stri og broken. Sistnevnte er en mellomting, med noen strie hår, ofte på ryggen, labbene og i ansiktet. Strihår krever jevnlig pelsstell for å holde sitt riktige utseende. Alle typene røyter, i motsetning til hva mange tror. Dette blir mest en smakssak, noen liker mye pels, noen liker lite. Ellers kan det faktisk være vanskelig å se pelstypen når de er små, selv om strihårede gjerne har litt lengre hår. Samme kull kan ha valper av alle de ulike pelstypene.

Lavstilt eller høystilt
Dette blir som med pelsen også en smakssak. Av de ikke NKK-godkjente typene er vel den lavstilte mest utbredt i Norge, mens i Sverige finnes også mange oppdrettere av den høystilte JRT'en. Dersom man ønsker en godkjent hund må man enten velge Parson Russell, eller kjøpe NKK-godkjent JRT. Den laveste (under 25 cm) er ofte plaget av feil som krumme fremben, en uønsket benstilling. Denne bør man unngå for å hindre avl på slike hunder. Følger man etiske retningslinjer for avl, skal man ikke parre hunder med graverende feil, men så lenge noen kjøper, er det noen som avler.

En eller fler
Det er både fordeler og ulemper ved å ha flere JRT under samme tak. To hunder er dobbelt så mye moro, uten å være dobbelt så mye jobb, bortsett fra hvis de ikke går overens. JRT er avlet for å gå sammen i jaktkull, men kan likevel gå på hverandre. Det lønner seg å ha en av hvert kjønn, og kanskje kastrere/sterilisere. Det er ikke anbefalt med mer enn to, da de/den svakeste kan bli tatt av de sterke. Dette gjelder ikke seriøse og erfarne oppdrettere/hundeeiere som gir sine hunder rett oppdragelse og miljøtrening, og oftest har store områder for hver hund.

Oppdretteren
Det lønner seg å kjøpe fra en seriøs oppdretter selv om du bare skal ha en aktiv kosehund, da disse gjør en god jobb med hunden før du får den. Valpen og dens mor har fått rett ernæring helt fra unnfangelsen, valpen har oppdragelse fra mor og matmor, den er fulgt opp med tanke på vaksiner/markkur etc, og de følger deg godt opp i etterkant. Faktisk vil de oftest forvente en kontakt slik at de vet at hunden har det godt og er kommet til rett eier. Skulle det dukke opp spørsmål og problemer, er de bare en telefon unna, med bredde av erfaring om rasen. Noen faresignaler du bør være på vakt for hos oppdretter/selger er:

- uryddige, rotete og møkkete omgivelser, farlige omgivelser for valper
- selgere som ikke vil la deg se hundene hjemme hos seg
- svært billige valper, vanlig pris er ca 6000,-. For NKK-registrert JRT drøyt 8000,-
- selger som ikke har kullets foreldre/bilder av de, særlig om valpene er små
- selger som ikke kan vise til stamtavle på hunden
- selger som vet lite/ingenting om rasen, ikke bruker rette termer
- selger som ikke kan beskrive hunden i forhold til rasestandarden
- selger som ikke stiller spørsmål om deg
- selger som reklamerer at du tjener penger på hunden ved å selge valper
- selger som ikke tar valp tilbake. De skal bry seg om hele valpens liv
- oppdrettere med mange hunderaser, 2-3 raser krever oftest nok ressurser
- oppdrettere med svært mange kull (bortsett fra seriøse kenneler med flere tisper)

Når den rette oppdretteren er funnet
Når du så har funnet det rette kullet og skal velge valp, er det om å gjøre å sette på den harde masken. Den som kommer rett bort til deg med tøff holdning og nærmest overkjører de andre kan sikkert være veldig morsom og underholdende, men kan med stor sannsynlighet også bli bestemt og vanskelig når den blir større. Du bør heller ikke velge den forsiktige som holder seg alene litt i bakkant. Samme hvor synd du synes på denne lille bylten, kan den utvikle seg til å bli en nervøs og underdanig hund. Spør gjerne eieren, da han kjenner hver hund til punkt og prikke, og kan finne den han tror er den rette for deg og dine behov. Det er likevel noen punkter du kan kikke etter selv:

- hunden bør ved 8 ukers alder se ut som en Jack Russell i lite format proporsjonal og balansert, bortsett fra knokler og føtter som vil være store
- den bør ha rette gode ben og en sortpigmentert nesebrusk
- valpen skal være nysgjerrig, aktiv og snill, bortsett fra i sovetiden, da kan den være slapp
- den skal se generelt frisk ut i ansikt, munn, ører, anusområdet og pels/hud
- valpen skal være i godt hold, men ikke tykk eller med store klumper
KJØP AV HUND
HISTORIE
Det eksisterer ulike versjoner av Jack Russellens opprinnelse, og store diskusjoner har oppstått pga dette. Disse omfatter særlig emnet Parson Russell terrier "vs" Jack Russell terrier. Jeg har lest flere historier fra ulike synspunkters side, og kommet frem til at disse er en og samme hund dersom man går en stund tilbake i tid. Begge typene har samme hunder bak i stamtavlen, dermed har de samme opprinnelse. Historiene deres skiller seg i tidsrommet rundt registreringen av Parson Russell. Etter dette blir ulikhetene fremtredende, da Jack Russell opplever både blandingsavl og systematisk avl, mens Parson Russell får konsekvent system på avlen, og dermed blir en ensartet, anerkjent rase.

Jack Russell terrieren kommer fra England, den er en flink og smidig jakthund som særlig ble brukt til å søke i underjordiske hi. Rasen er oppkalt etter John (kalt Jack) Russell, en prest (parson) i Devonshire i England på 1800-tallet. Han var jaktinteressert, og hovedsaklig likte han foxterriere. Tispen Trump var starten på hans store familie med Jack Russell, og det var selektiv avl på denne tispa og hennes avkom på midten og slutten av 1800-tallet som skapte rasen. Trump var hovedsaklig hvit med mørk farge over øre og øye og ved haleroten. Hun utmerket seg med sitt perfekte eksteriør. John hadde sans for revejakt, og mange hunder av foxterrier type ble brukt. Rasen som John utviklet viste seg å være spesielt robust, tøff og modig. Den hadde et overveldende jaktinstinkt. John brukte hunder i avl utelukkende basert på jaktegenskaper, ikke på utseende. Det eneste kravet han stilte til utseende var overvekt av hvit farge, trolig for å skille hunden fra reven.

Johns interesse for hunder førte til at han var med på å grunnlegge Englands kennelklubb, et av verdens mest tungtveiende forum for hunderegistrering og med ansvar for hundesport og visning av renrasede hunder i eksteriørkonkurranser. John dømte foxterriere på de første hundeutstillingene, men stilte aldri ut sine Jack Russells. Når det legges for mye vekt på hundens utseende og eksteriør, kan en glemme de opprinnelige egenskapene som er særegne for rasen. Utseende kommer foran funksjonalitet, og det ender med at hunden ikke lenger er brukbar til det som er dens opprinnelige oppgave. Dette ble etter hvert tilfelle for foxterrieren, den er forbedret og forfinet i en slik grad at den ikke ligner sine forfedre. John la vekt på arbeidskvaliteten ved hunden. Avgjørende egenskaper var sunnhet, utholdenhet, tæl, motstandskraft, humør, lyst, mot, livlighet og en bygning som gjør hunden utholdende, rask og smidig. Johns hunder beholdt sine opprinnelige egenskaper.

Da utstilling ble populært også innen JRT, skilte det seg ut utstillingshunder basert på utseende og eksteriør, og jakthunder basert på jaktegenskaper. John så at utstillingshundene i økende grad avvek fra den opprinnelige jakthunden. Han meldte seg da ut av all utstillingsaktivitet,
tilhengere og forsvarere av JRT fulgte Johns eksempel. De valgte å vise hunden sin i arbeid fremfor i ringen, og slik har det vært i over et århundre. Nettopp den vektleggingen på egenskaper fremfor utseende skiller rasen fra de fleste andre raser. Ikke nok med at mange eiere nekter å stille ut hunden, de gjør også motstand mot den offisielle anerkjennelsen av rasen. Ikke bare fordi disse legger vekt på utstillinger og eksteriørkonkurranser, men også fordi de er stamtavlebaserte registre. Enhver hund som har registrerte foreldre er kvalifisert for registrering og avling. Siden JRT først og fremst er en arbeidende hund, er avl på jaktegenskaper og god helse viktigere enn avl på registrerte hunder.

HELSE OG SYKDOM
Rasen har en lang levetid, fra 13-14 opp mot 17-18 år. Jack Russell har god helse, og rammes av få problemer i forhold til mange andre raser. Arvelige eller rasetypiske sykdommer forekommer sjelden. Med seriøs og forsvarlig avl kan man opprettholde denne veldig fine egenskapen hos JRT.

Noen av de mest frekvente helseproblemer som har oppstått hos Jack Russell er:

- Linseluksasjon. Linsen i øyet løsner og forskyver seg fremover, vises som en antydning til skjeling oftest på begge øynene. Ubehandlet kan dette føre til grønn stær og til slutt blindhet. Tilstanden antas å være genetisk arvbar, fordi den oppstår i stor grad hos terriere.
- Patellaluksasjon. Forskyvning av kneskålen, særlig fremtredende på den mest kortbente typen. Kneet/hasen går "ut av ledd", hunden blir uten evne til å rette ut benet og vil gå noen steg med benet oppe til kneskålen kommer på plass igjen. Genetisk arvbart.
- Krumme forben er et uønsket, men kjent problem hos den lille "dachstypen".
- Korte tær, slik at kloen nærmest stikker rett ut.

Eksempler på generelle hundesykdommer som kan oppstå:

- Øyesykdommer som grønn/grå stær og PRA (progressiv retinal atrofi)
- Ataksi/PNA (progressiv neurologisk abiotrofi). Tap av koordinasjonsevne på grunn av degenerasjon av de celler i hjernen som lager myke, koordinerte bevegelser.
- Manglende tenner, allergi, testikkelproblemer og døvhet.
HISTORIE
HELSE OG SYKDOM
<<<<< Tilbake <<<<<